BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.12.2023)

Sammendrag av innhold

EU har vedtatt en forordning om grønne obligasjoner og andre bærekraftsrelaterte obligasjoner. Forordningen etablerer en felleseuropeisk standard for obligasjoner som utstedes under merkelappen European Green Bonds (EuGB), herunder krav til ekstern kontroll av obligasjonen. Regelverket vil gjelde for alle som velger å utstede slike obligasjoner, både i og utenfor finansiell sektor. Formålet med forordningen er blant annet å gjøre det enklere for investorer å identifisere og sammenligne miljøvennlige obligasjoner. Kravene til ekstern kontroll av bærekraftsopplysningene skal kvalitetssikre at obligasjonene faktisk fremmer bærekraft, og derigjennom motvirke såkalt grønnvasking. Forordningen er ett av flere virkemidler i EUs strategi for å oppnå målsetningen om å bli en klimanøytral økonomi innen 2050. Grunnsteinen i EUs strategi på dette området er taksonomiforordningen.

Utstedere av grønne obligasjoner vil være underlagt krav om at midlene som hentes inn gjennom obligasjonsutstedelsen – provenyet – skal benyttes til virksomhet som oppfyller kravene i taksonomiforordningen. Midlene kan allokeres til anleggsmidler, finansielle midler, kapital- eller driftsutgifter, eller husholdningers verdier. Det gjelder visse tilleggsvilkår for de ulike allokeringsmåtene. Videre gjelder det enkelte unntak, blant annet at inntil 15% av provenyet kan allokeres til virksomhet som ikke oppfyller screening-kriteriene fastsatt i delegerte rettsakter til taksonomiforordningen, så fremt virksomheten for øvrig oppfyller taksonomikriteriene. Det vil også være anledning til å allokere provenyet fra flere grønne obligasjoner til en portefølje av anleggsmidler og finansielle midler.

Utstedere blir pålagt løpende opplysningskrav overfor investorene for å vise at provenyet faktisk benyttes i samsvar med de fastsatte kriteriene. Utstederen skal utarbeide et faktablad før utstedelse, årlige allokeringsrapporter etterhvert som provenyet allokeres, og en rapport om miljømessig virkning etter at provenyet er fullt allokert og før obligasjonens forfall. Faktabladet og den siste allokeringsrapporten etter at hele provenyet er allokert, skal vurderes av en ekstern kontrollør. En forutsetning for å utstede grønne obligasjoner er videre at det utarbeides et prospekt etter prospektforordningen, med mindre obligasjonen er utstedt eller garantert av offentlige myndigheter. 

Forordningen gir enkelte særregler om grønne obligasjoner som utstedes i forbindelse med verdipapirisering. 

Forordningen har også et frivillig opplysningsregime for utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige og bærekraftsrelaterte obligasjoner. Kommisjonen skal utarbeide standarder som utstedere av denne typen obligasjoner kan benytte når de gir opplysninger før og etter utstedelse.  

Eksterne kontrollører av grønne obligasjoner blir underlagt krav til registrering hos Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Forordningen beskriver søknadsprosedyren for eksterne kontrollører, setter krav til eksterne kontrollørers organisering, styring og vurderingstjenester, og regulerer adgangen for eksterne kontrollører fra tredjestater til å yte tjenester i EU. Forordningen legger opp til en 18 måneders overgangsfase for eksterne kontrollører fra og med forordningens anvendelsesdato, slik at de kan fortsette med sin virksomhet i påvente av ESMAs behandling av søknaden om registrering. 

Nasjonale prospektmyndigheter skal føre tilsyn med at utstedere av grønne obligasjoner etterlever sine løpende opplysningsplikter overfor investorene. Nasjonale tilsynsmyndigheter etter verdipapiriseringsforordningen får også visse tilsynsoppgaver knyttet til verdipapiriseringsbaserte grønne obligasjoner. 

ESMA skal føre tilsyn med at eksterne kontrollører etterlever sine plikter etter forordningen. Eksterne kontrollører kan på visse vilkår bli fratatt sin tillatelse til å drive slik virksomhet. For øvrig er ESMAs tilsynsmyndighet med eksterne kontrollører regulert nokså likt som på andre områder med overnasjonalt tilsyn. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen vil den bli gjennomført i norsk lov eller forskrift ved inkorporasjon. I et høringsnotat fra oktober 2023 har Finanstilsynet foreslått at forordningen gjennomføres i verdipapirhandelloven kapittel 7 om prospekter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regelverket om grønne obligasjoner vil primært gjelde ved utstedelse av EØS-prospekt, og det er dessuten frivillig om man ønsker å utstede grønne obligasjoner. På grunn av stor etterspørsel etter slike obligasjoner antas det like fullt at ordningen vil bli benyttet, og at det vil bli en del økonomiske og administrative konsekvenser for aktuelle utstedere. Kostnader ved utstedelsen vil kunne dekkes av provenyet og dermed belastes investorene. Investorene vil til gjengjeld få kvalitetssikret informasjon om grønne obligasjoner, noe som kan bidra til å øke investorenes tillit til og interesse for bærekraftige investeringer. Aktører som ønsker å drive virksomhet som ekstern kontrollør vil få administrative og økonomiske konsekvenser i forbindelse med krav til registrering hos og løpende tilsyn av ESMA/EFTAs overvåkingsorgan. Finanstilsynet får rollen med å føre tilsyn med overholdelse av utstederes offentliggjøringsplikter. De økonomiske og administrative konsekvensene for Finanstilsynet vil avhenge av i hvor stor grad ordningen med grønne obligasjoner benyttes.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Vurdering

Forordningen antas ikke å stride mot norske interesser eller andre internasjonale forpliktelser. Finanstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

I forbindelse med innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen må det vurderes om ESMAs registrerings- og tilsynsmyndighet overfor eksterne kontrollører skal legges til EFTAs overvåkingsorgan for så vidt gjelder aktører i EØS-EFTA-statene, slik tilfellet er på andre områder med overnasjonalt tilsyn.

Forordningens bestemmelser om verdipapirisering bygger i stor grad på verdipapiriseringsforordningen (2017/2402), som avventer innlemmelse i EØS-avtalen. Avhengig av i hvilken rekkefølge rettsaktene innlemmes i EØS-avtalen må det vurderes tilpasninger hva gjelder disse bestemmelsene. 

Status

Forordningen er vedtatt og trådte i kraft i EU 20. desember 2023. Den skal anvendes i EU fra 21. desember 2024. Forordningen er til vurdering hos EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.