BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.7.2022)

Sammendrag av innhold

Den 21. juli 2015 ble økodesignforordning nr. 2015/1188 om produkter til lokal romoppvarming (elektrisitet, gass eller flytende brensler), publisert i Den europeiske unions tidende. 
Forordningen ligger under økodesigndirektivet (2009/125/EF) som fastsetter rammene for hvordan ulike energieffektivitets-, miljø- og ressurskrav kan utformes for energirelaterte produkter. Produsenter og importører til EØS kan kun bringe i omsetning eller å ta i bruk i næringsvirksomhet, produkter som oppfyller kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi i vårt endelige energiforbruk til 20 %, og øke energieffektiviteten med 20 % i EU.

Virkeområde for forordningen:

• Lokale romoppvarmingsenheter (f.eks. panelovner og andre elektriske ovner, elbaseret gulvvarme, vifteovner, gasskaminer, oljekaminer) med en nominell ytelse ≤ 50 kW
• Kommersielle romoppvarmingsenheter (f. eks. strålevarmearmaturer beregnet til takmontering) med en nominell ytelse ≤ 120 kW

Produkter som faller utenfor virkeområdet: 

• Produkter til oppvarming av luft (såkalt ’Air heating products’)
• Ildsteder eller andre lokale varmekilder beregnet utelukkende til utendørs bruk
• Lokale romoppvarmingsenheter beregnet til andre formål enn innendørs oppvarming til nytte for mennesker
• Lokale romoppvarmingsenheter som virker etter varmepumpeprinsippet
• Ovner, kaminer og peiser for fyring med fastbrensel
• Saunaovner
• Elektriske underenheter som mottar styringssignaler fra en hovedsentral.

Krav:

• Krav til produktenes energieffektivitet. Elektriske varmeprodukter kan maksimalt oppnå en energieffektivitet på 40 % pga. en innregnet primærenergifaktor for el på 2,5. Det stilles separate krav til produkter som fyres med ulike energibærere.
• Krav til produktenes utslipp av nitrogenforbindelser (NOx).
• Produktinformasjonskrav for produsenter, importører og forhandlere.

Virkningsdato for kravene: 1. januar 2018.

Artikkel 7 krever at Kommisjonen senest innen 1. januar 2019 skal ha en gjennomgang av forordningen i lys av den teknologiske utviklingen. I gjennomgangen skal man særlig vurdere om økodesignkravene skal skjerpes og om det eventuelt skal innføres krav om en uavhengig tredjepartssertifisering. Fram til da, er det produsentene selv som sertifiserer produktene, dvs selv setter CE-merket på produktet.

Artikkel 8 beskriver en overgangsperiode som innebærer at nasjonale energi- og utslippskrav, kan opprettholdes, eller endres, i tiden frem mot virkningsdatoen 1. januar 2018.
 

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Plan- og bygningsloven omfatter ikke produkter til elektrisk oppvarming. Gassovner og oljeovner reguleres av DSB gjennom gass- og eksplosjonsvernloven.  I Teknisk forskrift inngår ingen utslippskrav til denne typen ovner, kun oppstillingskrav. Byggevareforordningen fremgår av Forskrift om dokumentasjon av byggevarer, § 3  og direktiv for varmtvannskjeler i § 17. Energiberegninger behandles i TEK § 14

Økodesigndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komitebeslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011

Rettslige konsekvenser

Kommisjonsforordning nr. 2015/1188 er gjennomført ved endring av økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av stadig flere økodesignforordninger vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter. Konsekvensen består i økt behov for administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

For private aktører, dvs. produsenter og importører i EØS, antas det at nye krav til produktutforming kan medføre økte kostnader.

Generelt om positive og negative virkninger av tiltaket:
Det er positivt at forordningen bidrar til at de minst energieffektive og minst miljøvennlige produktene fjernes fra EØS. Dette bidrar til redusert energietterspørsel og redusert luftforurensning. NVE vurderer det også som positivt at Kommisjonen har valgt å stille separate energikrav til de ulike oppvarmingsteknologiene. Dette innebærer at man kan stille strenge krav for elektriske produkter, gassfyrte produkter og produkter som fyres med flytende brensel, uten at noen av teknologiene forbys (jfr. store elektriske varmtvannsberedere som har uoppnåelige krav).
Det er vanskelig å peke på noen negative virkninger utover de økonomiske og administrative konsekvensene.
En forutsetning for vellykket gjennomføring er blant annet at forordningen gjennomføres i god tid før første virkningsdato for kravene. På den måten unngår Norge å bli et «dumpingland» for produkter som ikke overholder kravene i forordningene og det etableres like konkurransevilkår for aktørene i hele EØS. Hvis produsentene befinner seg i Norge, vil disse kunne oppleve å tape i konkurransen med billigere og dårligere produkter som importeres fra 3. land dersom de norske produsentene omstiller sin produksjon i takt med EUs krav.

Sakkyndige instansers merknader

b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

NVE har hatt elektroniske høringer av arbeidsdokumenter underveis i regelverksutformingen. Siden primærenergifaktoren er involvert i energieffektivitetsberegningene, har produktgruppen vært prioritert for oppfølging av NVE. De innkomne høringsuttalelsene fra bransjeorganisasjoner og produsenter, har dreiet seg om verdien på virkningsgrader og anvendelsen av en primærenergifaktor. Videre har man i norske posisjoner argumentert mot energimerking av panelovner og dette har Norge fått gjennomslag for. Dette unntaket er imidlertid kontroversielt da elektriske produkter til romoppvarming utgjør en vesentlig andel av produkter som faller inn under virkeområdet for økodesignforordningen. Fra norsk side har produsenter deltatt aktivt i regelverksutformingen fra tidligste fase og helt frem til og med diskusjonene i forskriftkomiteen.

Vurdering

Norge har flere produsenter som fremstiller elektriske romoppvarmingsprodukter, feks panelovner og gulvvarmekabler. I norske posisjoner har man argumentert mot energimerking av panelovner, og dette har Norge fått gjennomslag for. Fra norsk side har produsenter deltatt aktivt i regelverksutformingen fra tidligste fase, dvs i forberedende studie, og helt frem til og med diskusjonene i forskriftkomiteen der medlemslandene voterer over forslaget.

I beregningen av de elektriske produktenes virkningsgrad, anvendes en primærenergifaktor lik 2,5. Dette medfører at produkter som drives av direktevirkende elektrisitet, oppnår en dårligere virkningsgrad enn for eksempel gassfyrte produkter. Likevel er minimumskravene til energieffektivitet til de elektriske produktene i forordningen satt slik at ovner og varmekabler klarer kravene.

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel. Saken ble klarert av spesialutvalget for energi 13. oktober 2015.

Andre opplysninger

Utdyping av kravene
• Krav til produktenes energieffektivitet  beregnet på bakgrunn av brenslets nedre brennverdi. Elektriske varmekilder kan maksimalt oppnå en energieffektivitet på 40 % pga. en innregnet primærenergifaktor for el på 2,5. I beregningen av et gitt produkts energieffektivitet, inngår forskjellige tillegg eller fradrag, avhengig av produktets evne til åt tilpasse varmen til rommets behov, f.eks. ved hjelp av en termostat, fjernkontroll, egetforbruk av el samt ev. energiforbruk til å opprettholde en pilotflamme eller annen tennmekanisme.
• Krav til produktenes utslipp av nitrogenforbindelser (NOx)
• Produktinformasjonskrav for produsenter, importører og forhandlere om å oppgi data for produktet. Det gjelder krav om særlig forbrukerinformasjon for kaminer og lignende uten fast forbindelse til avtrekk der teksten "Dette produkt er ikke egnet til bruk som primær oppvarmningskilde" skal fremgå i bruksanvisning og på emballasjen. Det gjelder også for transportable elektriske varmeapparater der teksten "Dette produkt er kun egnet til godt isolerte rom eller til tilfeldig bruk" skal fremgå i bruksanvisning eller på emballasjen.

Status

Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Økodesignforordninger følger komitologiprosedyren ”Regulatory Procedure with Scrutiny”.

Økodesignforordningen ble publisert i Den europeiske unions tidende den 21. juli 2015 og trådte i kraft i EU 10. august 2015

På grunn av vanskeligheter med å komme til enighet mellom de ulike landene og Kommisjonen, er det avholdt flere møter i forskriftskomiteen over en lengre tidsperiode. Det har vært avholdt møter den 24. september 2012, 10. oktober 2013 og 11. mars 2014. Under møtet den 10. oktober 2013 fikk EU-kommisjonen et snevert flertall for å dele den opprinnelige og mer generelle økodesignforordningen for lokale romoppvarmingsprodukter opp i to forordninger, en for produkter som fyres med fastbrensel og en for produkter som fyres med el, gass eller flytende brensler. Sistnevnte forordning ble behandlet i forskriftskomiteen den 10. oktober 2013, mens forordningen for fastbrenselfyrte produkter til lokal romoppvarming (ovner, peiser, pelletsovner og lignende) ble behandlet i forskriftskomiteen 11. mars 2014 (uten votering) og den 13. oktober 2014 (med votering).