BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.11.2024)

Sammendrag av innhold

Rettsakten inngår som en del av klimaregelverket som EU trenger for å sikre oppfyllelse av sitt klimamål for 2030.

EUs klimaregelverk er delt i tre pilarer;

1. kvotesystemet, som setter et tak på utslipp fra industri, kraftproduksjon, petroleumsutvinning, luftfart - og fra 2024 - skipsfart, se direktiv 2003/87/EF. 
2. innsatsfordelingsforordningen, som etablerer nasjonale mål for utslippskutt fra transport, jordbruk, oppvarming av bygninger, avfall samt deler av industri og petroleum som ikke inngår i kvotesystemet, se forordning (EU) 2018/842
3. regelverket om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre arealer, som etablerer nasjonale mål for opptak fra skog og arealbruk i perioden 2021-2030, se forordning (EU) 2018/841. 

Rettsakten som omhandles i dette EØS-notatet knytter seg til den andre pilaren (innsatsfordelingen) og de nasjonale målene for utslippskutt.

Forordning (EU) 2018/842 (innsatsfordelingsforordningen) etablerer nasjonale mål for utslippskutt. Innsatsfordelingsforordningen inneholder også regler for hvordan de nasjonale målene skal regnes om til utslippsbudsjetter for hvert av årene i perioden 2021-2030. Landene kan sørge for etterlevelse av sine utslippsbudsjetter gjennom kutt i innenlandske utslipp, eller ved å utnytte ulike former for fleksibilitet i regelverket, for eksempel gjennom kjøp av overskudd fra land som har overoppfylt sitt utslippsbudsjett.

Kommisjonsbeslutning (EU) 2020/2126 utfyller innholdet i innsatsfordelingsforordningen. Vedlegg III til denne rettsakten omhandler én spesifikk form for fleksibilitet (omtalt som ETS-fleksibilitet) som åpner for at utvalgte land kan bruke et begrenset antall klimakvoter fra EUs kvotesystem for virksomheter til å oppfylle sine utslippsbudsjetter under innsatsfordelingen for perioden 2021-2030. Vedlegg III lister opp hvilke land som kan benytte hvor mange kvoter fra EUs kvotesystem til å oppfylle sine mål i denne perioden. 

Rettsakten som er tema for dette EØS-notatet går kun ut på å endre Vedlegg III til kommisjonsbeslutning (EU) 2020/2126.

For det første økes Malta sin adgang til ETS-fleksibilitet fra 204 120 til 510 300 klimakvoter fra EUs kvotesystem.

For det andre får Sverige adgang til å bruke inntil 5 187 421 klimakvoter fra EUs kvotesystem til å oppfylle sine forpliktelser under innsatsfordelingen. Sverige har kvalifisert for ETS-fleksibilitet siden 2021, men var opprinnelig ikke oppført i vedlegg III da Sverige ikke hadde bedt om å få tilgang til denne formen for fleksibilitet. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, da rettsakten ikke har konsekvenser for Norge. 

Vurdering

Gjennom forordning (EU) 2023/857 (endringer i innsatsfordelingen) ble det åpnet for at Malta kunne øke sin bruk av kvoter fra EUs kvotesystem til å oppfylle sine mål under innsatsfordelingen og at land som kvalifiseres for bruk av kvoter, men som ikke tidligere har valgt å utnytte tilgangen fullt ut, kan be om å få bruke kvoter. Det er kun Malta og Sverige som har valgt å endre bruken av kvoter fra kvotesystemet. Som følge av Maltas og Sveriges beslutninger er det behov for å endre vedlegg III til kommisjonsbeslutning 2020/2126. Dette gjøres gjennom beslutning (EU) 2024/1884, dvs. rettsakten som er tema for dette EØS-notatet. 

Norges vurdering er at rettsakten ikke er å anse som EØS-relevant (dvs. at den faller utenfor EØS-avtalens forpliktende deler) ettersom den utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål. Kommisjonen har heller ikke merket rettsakten "Tekst med EØS-relevans". 

Gjennom EØS-komitébeslutning nr. 269/2019 besluttet Island og Norge imidlertid å delta i forordning (EU) 2018/842 (innsatsfordelingsforordningen for perioden 2021-2030) gjennom EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter. EU besluttet i 2020 å forsterke sitt klimamål for 2030. Som følge av det forsterkede klimamålet har EU vedtatt forordning (EU) 2023/857 om endringer i innsatsfordelingsforordningen for perioden 2021-2030. Hovedgrepet i endringene er at det fastsettes mer ambisiøse utslippsbudsjetter for medlemsstatene. Island og Norge er nå i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for fortsatt deltakelse i innsatsfordelingen, dvs. om også forordning (EU) 2023/857 skal innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31.

Klima- og miljødepartementets vurdering er at beslutning (EU) 2024/1884 kan innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 samtidig med forordning (EU) 2023/857 dersom det blir enighet mellom EU, Island og Norge om å innlemme forordningen i EØS-avtalens protokoll 31. 

Status

Rettsakten ble publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 11. juli 2024 og trådte i kraft 20 dager senere. 

Rettakten er til vurdering i EFTA-statene.