BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.11.2024)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2024/2027 om verifikasjonsaktiviteter under FuelEU-forordningen er fastsatt med hjemmel i artikkel 13(5) og 22(6) i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1805 om bruk av fornybar og lavkarbondrivstoff for maritim transport (FuelEU Maritime, heretter FuelEU), som innebærer et felles EU-rammeverk for å sikre økt bruk av alternative energikilder i innenriks og internasjonal skipsfart som opererer i EØS-området.

Artikkel 13(5) i FuelEU fastsetter at Kommisjonen skal utarbeide rettsakter for å utfylle kravene til verifikasjonsaktiviteter. Dette omfatter blant annet krav knyttet til verifikatørenes kompetanse, dokumenter som skal leveres fra rederi til verifikatør, vurdering av overvåkingsplaner, risikovurderinger og kontroller som skal utføres av verifikatører, verifisering av FuelEU-rapporten, alvorlighetsgrad av funn, verifiseringsrapportens innhold, verifikasjonsbesøk samt krav til kommunikasjon.

Artikkel 22(6) i FuelEU fastsetter at Kommisjonen skal opprette maler for FuelEU-samsvarsdokumentet.

I fortalen til forordning 2024/2027 fremgår det at Kommisjonen har søkt å oppnå samsvar med forordning (EU) 2023/2917 om verifikasjonsaktiviteter m.m. under MRV-forordningen ((EU) 2015/757), slik at verifikasjonsaktiviteter under MRV og under FuelEU kan samordnes og effektiviseres.

Generelle bestemmelser

Kapittel I i forordningen angir virkeområde og definisjoner, samt en generell bestemmelse i artikkel 3 om at ved bruk av harmoniserte standarder skal det antas at også kravene i denne forordningen oppfylles. 

Verifikasjon av overvåkingsplaner

Kapittel II i forordningen omhandler verifikasjonsaktiviteter, og del 1 gjelder vurdering av overvåkingsplaner. En mal for overvåkingsplaner er fastsatt i forordning (EU) 2024/2031. I artikkel 4 fremgår det hvilken informasjon som skal leveres fra rederi til verifikatør i tillegg til overvåkingsplanen, mens artikkel 5 fastsetter hvilke vurderinger og spesifikke kontrollpunkter som skal gjennomføres av verifikatør. Det fremgår i artikkel 6 at verifikatøren skal gjennomføre verifikasjonsbesøk for å sikre tilstrekkelig forståelse av prosedyrene som er beskrevet, og for å validere at informasjonen i overvåkingsplanen er korrekt. Dette besøket kan gjennomføres både på rederikontoret og om bord på skipet. Det er også mulig å gjennomføre virtuelt verifikasjonsbesøk dersom kriteriene for dette er oppfylt, og i enkelte tilfeller kan verifikasjonsbesøk utelates. Der verifikatøren finner avvik, fremgår det av artikkel 7 hvordan verifikatør og rederi skal gå frem for at dette skal kunne korrigeres.

Verifikatøren skal i samsvar med artikkel 8 sørge for at dokumentene knyttet til verifikasjonen kontrolleres av en uavhengig kontrollør. Konklusjonene fra verifikasjonen skal oversendes til rederi sammen med informasjonen som er angitt i artikkel 9.

Verifikasjon av FuelEU-rapporter

Kapittel II del 2 gjelder verifikasjon av FuelEU-rapport og delvis FuelEU-rapport (som skal sendes inn dersom et skip skifter rederi i løpet av et rapporteringsår). Artikkel 10 viser til at malen for rapporten angitt i vedlegget til forordningen skal benyttes av rederiet, og at informasjonen skal sendes inn i FuelEU-databasen. Artikkel 11 angir hvilken informasjon som skal oversendes fra rederi til verifikatør i tillegg til FuelEU-rapporten eller gjøres tilgjengelig på verifikatørens anmodning.

Det fastsettes i artikkel 12 krav om en strategisk analyse ved oppstarten av verifikasjoner, og i artikkel 13 fremgår nærmere krav til risikoanalyser som skal gjennomføres av verifikatøren. Verifikatøren skal utarbeide en plan for verifikasjonen, jf. artikkel 14, og gjennomføre de vurderingene og kontrollene som angis i artikkel 15 og 16, inkludert kontroll av dokumentasjon knyttet til drivstoff. Der manglende data er supplert i henhold til metodikken beskrevet i overvåkingsplanen, skal verifikatøren kontrollere dette i samsvar med artikkel 17. Artikkel 18 fastslår hva som skal anses som et vesentlig avvik.

Også ved kontroll av FuelEU-rapporter skal verifikatøren gjennomføre verifikasjonsbesøk, med mindre kravene for å gjennomføre dette virtuelt eller å utelate verifikasjonsbesøk i artikkel 19 er oppfylt. Verifikasjonsbesøk på stedet skal uansett gjennomføres der dette ikke er gjort de tre siste rapporteringsperiodene, og verifikasjonsbesøk på stedet eller virtuelt kan ikke utelates dersom besøk ikke er gjennomført de siste to rapporteringsperiodene.

Artikkel 20 angir hvordan feilinformasjon og avvik skal håndteres. Artikkel 21 til 24 beskriver ferdigstillelse av verifikasjonen, herunder anbefalinger fra verifikatør til rederi om forbedringer, utstedelse av en verifikasjonsrapport som skal registreres i FuelEU-databasen, samt uavhengig kontroll av dokumentasjonen. Malen for verifikasjonsrapporten er angitt i vedlegg II til forordningen.

For delvis FuelEU-rapport som skal sendes inn av rederi som avstår et skip i en rapporteringsperiode, fremgår det av artikkel 25 at denne skal verifiseres av det avstående rederiets verifikatør.

Verifikasjon av samsvarsbalanse og fleksibilitetsmekanismer

I kapittel III del 1 og 2 angis verifikatørens oppgaver knyttet til samsvarsbalanse og bruk av fleksibilitetsmekanismene. I artikkel 26 fremgår det hvilke utregninger som skal gjennomføres for å konstatere skipets samsvarsbalanse, anløp som eventuelt ikke oppfyller landstrømkravet og mengden RFNBO som er brukt. Malen for informasjonen verifikatøren skal oppgi ligger i vedlegg III til forordningen.

Dersom rederiet ønsker å benytte seg av fleksibilitetsmekanismene, angis det i artikkel 28 for sparing og lån av samsvarsoverskudd og artikkel 29 for sammenslåing av samsvarsbalanse i en samleflåte hvilke vurderinger og utregninger verifikatøren skal gjennomføre. Dersom skipene i en samleflåte tilhører ulike rederier, må alle de involverte rederiene godkjenne valget om bruk av denne fleksibilitetsmekanismen i FuelEU-databasen, og det må velges en verifikatør som skal verifisere samleflåtens samsvarsbalanse.

Etter eventuell bruk av fleksibilitetsmekanismene skal verifikatøren iht. artikkel 27 registrere den verifiserte samsvarsbalansen i FuelEU-databasen, og notifisere Kommisjonen og den administrerende staten om kriteriene for utstedelse av samsvarsdokument er oppfylt. Malen for samsvarsdokumentet er angitt i vedlegg IV til forordningen.

Krav til verifikatører

Kapittel IV i forordningen inneholder nærmere krav til verifikatørens organisasjon. Krav til kompetanse fremgår av artikkel 30-34 og omfatter kontinuerlig kontroll og sikring av kompetanse i organisasjonen, krav til hvordan verifikasjonsteamene skal settes sammen samt kompetansekrav for de ulike rollene i teamet, for de uavhengige kontrollørene og for tekniske eksperter som benyttes.

Videre fastsetter artikkel 35 krav om at verifikatøren skal etablere, implementere og vedlikeholde prosedyrer og prosesser for verifikasjonsaktivitetene, og at dette skal sikres ved bruk av et kvalitetsstyringssystem. Kvalitetsstyringssystemet skal evalueres årlig, og det kreves årlige internrevisjoner. Artikkel 36 og 37 presiserer hvilken dokumentasjon som skal utarbeides knyttet til verifikasjonsaktivitetene og generelt for oppfyllelse av kravene i forordningen.

Til sist detaljeres kravene for verifikatørens uavhengighet og upartiskhet, jf. FuelEU-forordningen artikkel 12, i artikkel 38. Bestemmelsen presiserer blant annet hva som skal regnes som en interessekonflikt, og når en uakseptabel risiko for upartiskhet oppstår. Det presiseres også at verifikatørene ikke kan sette bort oppgavene knyttet til uavhengig kontroll eller utstedelse av verifikasjonsrapporten til andre, men at det er mulig å inngå avtaler med enkeltpersoner for gjennomføring av verifikasjonsaktiviteter som verifikatøren beholder fullt ansvar for.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er en forordning som krever gjennomføring i norsk rett. Det er vurdert at forordningen ikke krever lovendring, men kan gjennomføres med hjemmel i skipssikkerhetsloven. I Sjøfartsdirektoratets høring er det foreslått å gjennomføre forordningen samme sted som hovedrettsakten, i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten detaljerer hvordan verifikasjonsaktivitetene som er pålagt i FuelEU-forordningen skal gjennomføres, og vil hovedsakelig ha økonomisk og administrativ betydning for rederiene og for verifikatørene. I tillegg vil rettsakten være relevant for akkrediteringsorganene som skal evaluere verifikatørene. De overordnede kravene, og dermed de overordnede økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til regelverket, følger imidlertid av hovedrettsakten.

Det er per i dag ingen norskakkrediterte verifikatører under MRV eller FuelEU, men det er forventet at dette vil komme.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring i EU, og det er mottatt innspill fra flere av de berørte aktørene. Denne rettsakten (2024/2027) og FuelEU-rettsaktene 2023/1805 og 2024/2031 var på høring for gjennomføring i norsk rett fra 23. august til 29. oktober 2024. Det ble mottatt 13 høringsinnspill. Det er ingen av høringsinnspillene som har kommentarer konkret til verken innholdet eller gjennomføringen av 2024/2027 eller 2024/2031

Vurdering

Rettsakten er relevant og akseptabel, med forbehold om at hovedrettsakten (EU) 2023/1805 inntas i EØS-avtalen. 

Status

Rettsakten trådte i kraft i EU 18. august 2024, med virkningsdato 1. september 2024. Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-landene.