BAKGRUNN (fra Samferdselsdepartementet bakgrunnsnotat, desember 2001)

Sammendrag av innhold
Direktivet erstatter rådsdirektiv 93/89/EØF av 25. oktober 1993, som ble annullert av EF-domstolen 5. juli 1995 av formelle grunner. Direktivet var i kraft inntil det nye direktivet ble vedtatt. Formålet med det nye direktivet var å følge opp domstolsavgjørelsen og de øvrige forpliktelser i direktivet. Samtidig benyttet Kommisjonen anledningen til å fremme en del endringer.

Rådsdirektiv 93/89/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. 40 (1993-94), bind 10A s. 211), men med en tilpasning som innebærer at art. 6 om satser for kjøretøyavgifter ikke får anvendelse for EFTA-/EØS-landene. I en egen erklæring fra EFTA-landene er det tatt en reservasjon om at direktivet ikke berører forståelsen av at avgiftsharmonisering som sådan faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. EFTA-landene forpliktet seg gjennom den særskilte tilpasningen å videreføre sine eksisterende systemer på en slik måte at konkurransen ikke ble vridd, dvs. ikke innføre satser for kjøretøybeskatning som er lavere enn de minimumssatser som er fastsatt i direktivet.

Det nye direktivet har som målsetting å skape størst mulig harmonisering av bil- og vegavgiftene for de tyngre lastebilene for å utjevne konkurranseforholdene og bedre miljøet. Direktivet bestemmer at de høyeste månedlige og ukentlige satser skal være proporsjonale med den tid infrastrukturen brukes. Den daglige veibruksavgift, pålydende 8 ECU, blir lik for alle kjøretøykategorier. De medlemsland som har innført veibruksavgifter, skal i to år etter direktivets ikrafttredelse innføre en 50% nedsatt bruksavgift for kjøretøy som er registrert i Hellas, som en følge av landets geopolitiske situasjon. Kommisjonen kan videre beslutte å tillate at disse medlemslandene forlenger denne nedsettelsen fra år til år. I to år etter direktivets ikrafttredelse kan Hellas, Italia, Portugal og Spania anvende satser som er mindre enn, men som minst utgjør 64% av de minimumssatser for vektårsavgift som er fastlagt i bilaget til teksten.

Merknader
Norge har gjennomført rådsdirektiv 93/89/EØF for så vidt gjelder bomavgiftene i forskrift om innkreving av bompenger i visse tilfeller av 24. november 1995, med hjemmel i veglovens § 62. Direktivets regler om vegbruksavgifter er ikke gjennomført da Norge ikke anvender slike avgifter (vignetter). Samferdselsdepartementets forslag til vegprising faller utenfor Eurovignettdirektivets anvendelsesområde jf. art. 9 pga. vegprisingens formål og lokale tilknytning.

For bomavgiftene vil de administrative, økonomiske og budsjettmessige konsekvenser ikke bli store. Ettersom Norge ikke har vegbruksavgifter blir det fortsatt ikke aktuelt å gjennomføre de nye reglene på dette området. Det blir først aktuelt dersom Norge bestemmer seg for å innføre et slikt system.

EFTA-landene har kommentert det rettslige grunnlaget for direktivet ettersom EØS-avtalen ikke omfatter skatter og avgifter. Direktiv 1999/62 er hjemlet i Romatraktatens art. 71 (1) om transport og art. 93 som hører inn under skatteavsnittet og i prinsippet er unntatt fra EØS-avtalen. Tilsvarende EFTA-tilpasninger som nevnt ovenfor under Sammendrag av innholdet, er derfor foretatt for direktiv 1999/62/EF. Videre har Norge fått opprettholdt den særskilte tilpasning vi fikk under implementeringen av direktiv 93/89/EØF. vedrørende sekundærvegnettet, om at bompenger også kan benyttes på sekundærvegnettet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.