Europarlaments- og rådsrekommandasjon 2005/865/EF av 16. november 2005 om filmarv og konkurranseevnen til beslektet industrivirksomhet
Filmarv og konkurranseevnen til beslektet industrivirksomhet
Recommendation 2005/865/CE of the European Parliament and of the Council of 16 November 2005 on Film Heritage and the Competitiveness of related industrial activities
Gjennomføringsrapport offentliggjort av Kommisjonen 20.12.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2011)
Sammendrag av innhold
Samarbeidet med EU på den audiovisuelle sektoren er hjemlet i EØS-avtalens protokoll 31, som åpner for EFTA/EØS-statenes deltakelse i EUs programmer på audiovisuell sektor. Europarlaments- og rådsrekommandasjon 2005/865/ CE av 16. november 2005 om filmarven og konkurransedyktigheten til relaterte industrielle aktiviteter omhandler en anbefaling til medlemslandene om å bedre betingelsene for å bevare, restaurere og utnytte filmarven og fjerne hindringer for utvikling og full konkurransedyktighet for den europeiske filmindustrien.
Rekommandasjonen viser til Europakommisjonens planer om følgende:
-å vurdere å gjøre det obligatorisk å deponere en kopi av europeiske filmer som har mottatt EU-støtte i minst et nasjonalt arkiv
-støtte samarbeid mellom oppnevnte virksomheter
-vurdere finansiering av forskningsprosjekter innen feltet langsiktig bevaring og restaurering av filmer
-fremme europeisk standardisering av filmkatalogisering, med formål å fremme interoperabilitet av databaser, inkludert gjennom å samfinansiere standardiseringsprosjekter, og gjennom å fremme utveksling av ”best practice”, samtidig som det må tas hensyn til språklig mangfold
-å lette forhandlingene om en standardkontrakt på europeisk nivå mellom oppnevnte virksomheter og rettighetshavere om betingelsene for når avleverte kinofilmer kan gjøres tilgjengelig for offentligheten
-overvåke og vurdere i hvilken grad virkemidlene i denne rekommandasjonen er effektive, og vurdere behovet for videre handling.
Rekommandasjonen gir nærmere anbefalinger til medlemslandene. Blant annet gir den anbefaling om at medlemslandene sikrer virkemidler (juridisk, administrativt eller annet) for innsamling, bevaring og restaurering av filmarven, og bruken av ny teknologi i dette arbeidet. Videre at landene vurderer virkemidler for katalogisering og bruk av databaser, blant annet gjennom å etablere et nettverk av databaser på europeisk nivå. Videre anbefales landene å innføre et system som sikrer at pliktavlevert filmmateriale gjøres tilgjengelig til utdanning, kultur, forskning og annen ikke-kommersiell bruk og et system som fremmer videreutdanning av profesjonelle på område. Rekommandasjonen anbefaler også at det innføres et system med frivillig eller pliktig avlevering av filmmateriale. Landene anbefales også å oppnevne et organ som har ansvar for arbeidet med filmarven og at denne virksomheten må utarbeide kontrakter med rettighetshavere om vilkårene for å gjøre filmarven tilgjengelig for offentligheten. Medlemslandene anbefales også å oppmuntre til samarbeid mellom disse virksomhetene på europeisk nivå gjennom informasjonsutveksling og koordinering av aktiviteter
Vurdering
Rekommandasjonen forespeiler ikke vedtakelse av juridisk bindende rettsakter i EU. Dette taler for at rekommandasjonen ikke innlemmes. Det kan imidlertid være andre politiske grunner som taler for at rekommandasjonen innlemmes i EØS-avtalen. Rekommandasjonen er i tråd med norsk politikk. På filmområdet er Norge langt framme når det gjelder å ta i bruk ny digitaliseringsteknologi for å tilgjengeliggjøre arkivmateriale. Anbefalingene i rekommandasjonen harmonerer stort sett godt med norsk praksis og norsk politikk på området, og tar også opp i seg nyere satsingsområder der Norge ligger langt framme. Rekommandasjonen vil følgelig ikke innebære nye forpliktelser for Norge dersom den skulle bli implementert i EØS-avtalen.
Framtidens kinofilmer vil kun finnes som digitale filer. Det eksisterer i dag ingen standarder/formater for langtidssikring/bevaring av digitale filmfiler, og det er heller ikke avgjort hvilket medium slik bevaring skal foregå på. Det vil derfor være en stor oppgave for filmarkiv verden over de kommende årene å finne en løsning på dette. Norsk filminstitutt har i dag ansvar for filmarkivet. I St meld nr 22 (2006-2007) Veiviseren, er det foreslått at ansvaret for arkivering og restaurering av film bør samles i Nasjonalbiblioteket. Det er viktig at Norge deltar sentralt i utviklingen av en felles internasjonal bevaringsstrategi for digital film. I dag samarbeider Norsk filminstitutt allerede på europeisk ACE (www.acefilm.de) og internasjonalt (www.fiafnet.org/uk/) nivå med andre arkivorganisasjoner.
Det viktigste argumentet for innlemming av rekommandasjonen, er forslaget om harmonisering av regler for bevaring og restaurering av filmarven, utarbeidelse av standardkontrakter for tilgjengeliggjøring av filmarkivene til offentligheten og utveksling av ”best practice”. Det er viktig at Norge kan delta i eventuelt samarbeid i EU som følge av rekommandasjonen. Dette taler for innlemmelse av rekommandasjonen i EØS-avtalen. På den annen side skal det ikke utelukkes at EFTA-landene kan delta i et slikt samarbeid uten å ha innlemmet rekommandasjonen.
Det er ikke sterke grunner som taler for eller imot innlemming av rekommandasjonen i EØS-avtalen. Da det er viktig å sikre at Norge kan delta i eventuelt samarbeid i EU som følge av rekommandasjonen, bør imidlertid rekommandasjonen innlemmes i EØS-avtalen.
Andre opplysninger
Rekommandasjonen har vært sendt til Norsk filminstitutt for uttalelse.
Status
Rekommandasjonen ble innlemmet EØS-avtalen 7. desember 2007.
Sammendrag av innhold
Samarbeidet med EU på den audiovisuelle sektoren er hjemlet i EØS-avtalens protokoll 31, som åpner for EFTA/EØS-statenes deltakelse i EUs programmer på audiovisuell sektor. Europarlaments- og rådsrekommandasjon 2005/865/ CE av 16. november 2005 om filmarven og konkurransedyktigheten til relaterte industrielle aktiviteter omhandler en anbefaling til medlemslandene om å bedre betingelsene for å bevare, restaurere og utnytte filmarven og fjerne hindringer for utvikling og full konkurransedyktighet for den europeiske filmindustrien.
Rekommandasjonen viser til Europakommisjonens planer om følgende:
-å vurdere å gjøre det obligatorisk å deponere en kopi av europeiske filmer som har mottatt EU-støtte i minst et nasjonalt arkiv
-støtte samarbeid mellom oppnevnte virksomheter
-vurdere finansiering av forskningsprosjekter innen feltet langsiktig bevaring og restaurering av filmer
-fremme europeisk standardisering av filmkatalogisering, med formål å fremme interoperabilitet av databaser, inkludert gjennom å samfinansiere standardiseringsprosjekter, og gjennom å fremme utveksling av ”best practice”, samtidig som det må tas hensyn til språklig mangfold
-å lette forhandlingene om en standardkontrakt på europeisk nivå mellom oppnevnte virksomheter og rettighetshavere om betingelsene for når avleverte kinofilmer kan gjøres tilgjengelig for offentligheten
-overvåke og vurdere i hvilken grad virkemidlene i denne rekommandasjonen er effektive, og vurdere behovet for videre handling.
Rekommandasjonen gir nærmere anbefalinger til medlemslandene. Blant annet gir den anbefaling om at medlemslandene sikrer virkemidler (juridisk, administrativt eller annet) for innsamling, bevaring og restaurering av filmarven, og bruken av ny teknologi i dette arbeidet. Videre at landene vurderer virkemidler for katalogisering og bruk av databaser, blant annet gjennom å etablere et nettverk av databaser på europeisk nivå. Videre anbefales landene å innføre et system som sikrer at pliktavlevert filmmateriale gjøres tilgjengelig til utdanning, kultur, forskning og annen ikke-kommersiell bruk og et system som fremmer videreutdanning av profesjonelle på område. Rekommandasjonen anbefaler også at det innføres et system med frivillig eller pliktig avlevering av filmmateriale. Landene anbefales også å oppnevne et organ som har ansvar for arbeidet med filmarven og at denne virksomheten må utarbeide kontrakter med rettighetshavere om vilkårene for å gjøre filmarven tilgjengelig for offentligheten. Medlemslandene anbefales også å oppmuntre til samarbeid mellom disse virksomhetene på europeisk nivå gjennom informasjonsutveksling og koordinering av aktiviteter
Vurdering
Rekommandasjonen forespeiler ikke vedtakelse av juridisk bindende rettsakter i EU. Dette taler for at rekommandasjonen ikke innlemmes. Det kan imidlertid være andre politiske grunner som taler for at rekommandasjonen innlemmes i EØS-avtalen. Rekommandasjonen er i tråd med norsk politikk. På filmområdet er Norge langt framme når det gjelder å ta i bruk ny digitaliseringsteknologi for å tilgjengeliggjøre arkivmateriale. Anbefalingene i rekommandasjonen harmonerer stort sett godt med norsk praksis og norsk politikk på området, og tar også opp i seg nyere satsingsområder der Norge ligger langt framme. Rekommandasjonen vil følgelig ikke innebære nye forpliktelser for Norge dersom den skulle bli implementert i EØS-avtalen.
Framtidens kinofilmer vil kun finnes som digitale filer. Det eksisterer i dag ingen standarder/formater for langtidssikring/bevaring av digitale filmfiler, og det er heller ikke avgjort hvilket medium slik bevaring skal foregå på. Det vil derfor være en stor oppgave for filmarkiv verden over de kommende årene å finne en løsning på dette. Norsk filminstitutt har i dag ansvar for filmarkivet. I St meld nr 22 (2006-2007) Veiviseren, er det foreslått at ansvaret for arkivering og restaurering av film bør samles i Nasjonalbiblioteket. Det er viktig at Norge deltar sentralt i utviklingen av en felles internasjonal bevaringsstrategi for digital film. I dag samarbeider Norsk filminstitutt allerede på europeisk ACE (www.acefilm.de) og internasjonalt (www.fiafnet.org/uk/) nivå med andre arkivorganisasjoner.
Det viktigste argumentet for innlemming av rekommandasjonen, er forslaget om harmonisering av regler for bevaring og restaurering av filmarven, utarbeidelse av standardkontrakter for tilgjengeliggjøring av filmarkivene til offentligheten og utveksling av ”best practice”. Det er viktig at Norge kan delta i eventuelt samarbeid i EU som følge av rekommandasjonen. Dette taler for innlemmelse av rekommandasjonen i EØS-avtalen. På den annen side skal det ikke utelukkes at EFTA-landene kan delta i et slikt samarbeid uten å ha innlemmet rekommandasjonen.
Det er ikke sterke grunner som taler for eller imot innlemming av rekommandasjonen i EØS-avtalen. Da det er viktig å sikre at Norge kan delta i eventuelt samarbeid i EU som følge av rekommandasjonen, bør imidlertid rekommandasjonen innlemmes i EØS-avtalen.
Andre opplysninger
Rekommandasjonen har vært sendt til Norsk filminstitutt for uttalelse.
Status
Rekommandasjonen ble innlemmet EØS-avtalen 7. desember 2007.