BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.9.2024)

Sammendrag av innhold

Rettsakten tilpasser følgende to vedlegg til direktiv 2010/63/EU om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål:

• Vedlegg III til direktivet om krav til virksomheter og til stell og oppstalling av dyr
• Vedlegg IV til direktivet om metoder for avliving av dyr

Da direktiv 2010/63/EU ble vedtatt fantes det ikke tilstrekkelig vitenskapelig kunnskapsmateriale om egnet oppstalling og stell av visse dyrearter, inkludert cephalopoder (blekksprut), sebrafisk og spurvefugl. Det samme gjaldt for hypotermisk sjokk som egnet avlivingsmetode av sebrafisk. Det ble derfor ikke tatt inn artsspesifikke krav i vedlegg III og vedlegg IV som angikk dette. 

Siden 2010 har det kommet ny vitenskapelig kunnskap om velferdskrav for blekksprut, sebrafisk og spurvefugl som holdes i fangenskap, samt om hypotermisk sjokk som egnet avlivingsmetode av sebrafisk, som medfører redusert smerte, lidelse og frykt ved avliving. Noen av kravene som er identifisert for sebrafisk og blekksprut skal også gjelde for andre akvatiske arter eller for alle dyr. Vedleggene til direktivet skal derfor tilpasses det oppdaterte vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget.

Når det gjelder endringene i vedlegg III innføres blandt annet størrelseskrav for oppholdsenheten til stær, kjøttmeis, blåmeis og spurv. Videre innføres krav til blant annet størrelse og form på vanntank-, vannkvalitet-, vannmengde-, lys- og besetningstetthet for sebrafisk. Herunder innføres krav til at vannmengder på mindre enn 1 liter ikke skal brukes til voksen sebrafisk, samt at besetningstettheten ikke må overstige 10 voksne fisk per liter. 

Når det gjelder endringene i vedlegg IV om metoder for avliving av dyr viser Informasjon innhentet fra EUs medlemsland at mange medlemsstater på vitenskapelig grunnlag allerede anser hypotermisk sjokk som en egnet avlivingsmetode av sebrafisk. Dette er også praksis i Norge. For å unngå administrativt merarbeid ved å benytte unntaksregelen i artikkel 6 (4)(a) i direktiv 2010/63/EU gjøres det nå endringer i vedlegg IV, slik at metoden blir lovlig.

Siden rådsdirektiv 2010/63/EU trådte i kraft foreligger det nå også vitenskapelig grunnlagsmateriale som viser at avliving av gnagere med inerte gasser ikke er en egnet avlivingsmetode. Bruk av interte gasser for avliving av gnagere vil derfor ikke lenger være lovlig. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om bruk av dyr i forsøk av 18. juni 2015 nr. 761.  Forskriften er hjemlet i lov om dyrevelferd av 19. juni 2009 nr. 97. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet vurderer at endringene bidrar til å styrke velferden til dyr som brukes til vitenskapelige forsøk. Endringene bidrar dermed til å oppfylle formålet i forskrift om bruk av dyr i forsøk § 1, som sier at forskriften skal bidra til å begrense bruken av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål, fremme god velferd og respekt for dyr som brukes til slike formål, og bidra til at dyrene ikke utsettes for unødige belastninger. 

Andre opplysninger

https://webgate.ec.europa.eu/regdel/#/delegatedActs/2035?lang=en 

Status

Rettsakten er ikke vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.