Kommisjonsforordning (EU) 2024/1808 av 1. juli 2024 om endring av forordning (EU) 2023/915 med hensyn til anvendelsesdatoen for lavere maksimumsverdier for meldrøyesklerotier og meldrøyetoksiner i næringsmidler
Grenseverdier for forurensende stoffer i næringsmidler: endringsbestemmelser om meldrøyesklerotier og meldrøyetoksiner
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 2.7.2024
Tidligere
- Utkast til kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering og publisert i EUs komitologiregister 12.3.2024
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.9.2024)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning (EU) nr. 2021/1399 fastsetter grenseverdier for meldrøye (ergot sklerotia) og grenseverdier for meldrøyetoksiner (ergot alkaloider) i næringsmidler. (Denne er forordningen er en endringsforordning til fo. (EF) 1881/2006) om visse forurensende stoffer i næringsmidler).
Meldrøye (Claviceps purpurea) er en sopp som vokser på flere gras - og kornarter, særlig utsatt er rug, men også andre arter som hvete og bygg, kan bli angrepet. Soppen utvikler organer, sklerotier. som inneholder alkaloider. Disse kan igjen gi forstyrrelser i sentralnervesystemet slik som kramper og spasmer. Ergotalkaloider kan også føre til koldbrann.
I EFSAs risikovurdering fra 2012 ble det etablert en akutt referansedose på 1 μg/kg kroppsvekt og et tolerabelt daglig inntak (TDI) på 0,6 μg/kg kroppsvekt for summen av 12 meldrøyealkaloider: ergokristin/ergokristinin, ergotamin/ergotaminin ergokryptin/ergokryptinin, ergometrin/ ergometrinin, ergosin/ergosinin, ergokornin/ergokorninin.
EFSA-vurderingen har blitt fulgt opp med innhenting av nyere forekomstdata, og i 2017 publiserte EFSA en ny eksponeringsvurdering som viste et inntak nær opptil tolerabelt daglig inntak (TDI) for flere alders- og konsument grupper, og nær akutt referansedose for særlig sårbare grupper. Brød og bakevarer, særlig de rugbaserte, bidrar vesentlig til eksponeringen.
Forekomsten av meldrøye og meldrøyetoksiner påvirkes av god dyrknings- og innhøstingspraksis, samt sortering, rensing mv. Det kan imidlertid variere mellom kornslag og produkter hvor lave nivåer som er mulig å oppnå, i hvertfall på kort og mellomlang sikt.
Forordningen gjennomfører en trinnvis innføring av lavere grenseverdier, dvs at nye grenseverdier gjelder fra 1. januar 2022 med ytterligere innskjerping fra 1. juli 2024 for visse næringsmiddelkategorier.
Forordning 2021/1399 innfører også en forpliktelse for næringsaktører og myndigheter til fortløpende å rapportere nye forekomstdata til EFSA.
- Artikkel 9 «4. Medlemsstatene og berørte parter skal innen 1. januar 2023 meddele Kommisjonen resultatene av undersøkelser som er utført og framskritt som er gjort med hensyn til anvendelsen av forebyggende tiltak for å unngå forurensning med meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i rug og mølleprodukter av rug, og forurensning med meldrøyealkaloider i mølleprodukter av korn fra bygg, hvete, spelt og havre. Medlemsstatene og berørte parter skal regelmessig oversende data om forekomst av meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i rug og mølleprodukter av rug, og av meldrøyealkaloider i mølleprodukter av korn fra bygg, hvete, spelt og havre til EFSAs database.»
Det viser seg imidlertid at flere medlemsstater har problem med grenseverdiene som gjelder fra 1. juli 2024. Det er derfor gitt forlengelse av nåverende grenseverdier for flere produkter, se tabell 1 under.
Tabell 1 Oversikt over nåværende grenseverdier gitt i fo 2023/915 og vedtatte nye grenseverdier (endret til).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om…
Økonomiske og administrative konsekvenser
FK møller har satset mye på å kjøpe inn en sorteringsmaskin som vil være i stand til å skyte ut meldrøye. De har også uttalt at nivåene av meldrøye sklerotier på kornprodukter er under de nye grensene som skal gjelde fra 1. juli 2024.
Norsk Landbruksrådgivning (NL) har bekreftet at optisk sorterer som Felleskjøpet har, er et godt verktøy for å skille ut meldrøye av spesielt rug og at flere møller burde kjøpe inn slikt optisk utskillerutstyr. NLs erfaring er at andre utskillermetoder ikke er så effektive og heller ikke greier å skille meldrøyen ut i like stor grad som en optisk utskiller gjør. Dette har med vekten på henholdsvis meldrøyen og rugkornet å gjøre, da de har omtrent samme vekt.
Det er imidlertid kommet noe bekymring fra laboratorier og næringen, at nivået av meldrøyealkaloider kan bli utfordrende.
Grenseverdiene vil gjøre at man bør anskaffe seg bedre renseutstyr, hvilket vil påføre virksomheter kostnader ved innkjøp av sorteringsutstyr. Klima er også faktorer som vil påvirke mengden av meldrøyesklrotier og meldrøyealkaloider, og der i gjennom øke behovet for bedre sortering og styrket innsats under dyrking av korn.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Frist for høringen var 24. juni 2024. Det er ikke kommet svar eller kommentarer til høringen.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.