BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.9.2024)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning 2023/1067/EU gir på nærmere vilkår en fri havn i form av et gruppefritak for spesialiseringsavtaler. Dette er ensidige eller gjensidige avtaler om at en virksomhet helt eller delvis avstår fra å produsere et produkt til gjengjeld for at den andre parten produserer og selger det til den første, eller at de samarbeider om produksjonen. Forordningen gjelder for alle foretak med virksomhet i EU og EØS. 

Artikkel 53 første ledd EØS, som speiler artikkel 101 første ledd i EU-traktaten, forbyr konkurransebegrensende samarbeid mellom foretak. Samarbeid som oppfyller vilkårene i artikkel 53 tredje ledd er derimot lovlig fordi samarbeidets konkurransebegrensende virkninger anses å oppveies av effektivitetsgevinster som kommer forbrukerne til gode. Gruppefritaksforordninger fatsetter mer detaljerte vilkår for når vilkårene i artikkel 53 tredje ledd anses som oppfylt og en type samarbeid lovlig kan gjennomføres.

Forordning 2023/1067/EU gir et gruppefritak for spesialiseringsavtaler mellom konkurrerende foretak, der partenes samlede markedsandeler på markedet for spesialiseringsproduktene ikke overstiger 20 pst.

Essensen av det nye gruppefritaket er det samme som den tidligere gruppefritaksforordningen for spesialiseringsavtaler 1218/2010/EU, som forlenget ved kommisjonsforordning 2022/2456/EU. Forordning 2023/1067/EU inneholder imidlertid følgende materielle endringer sammenliknet med tidligere regelverk:

• Gruppefritak for flere typer spesialiseringsavtaler mellom flere enn to parter.
• Adgang for Kommisjonen og EUs medlemsstaters konkurransemyndigheter til å fastslå i enkeltsaker at et konkret spesialiseringssamarbeid ikke skal omfattes av gruppefritaket. Dette kan være aktuelt dersom de finner at samarbeidet ikke oppfyller de generelle vilkårene for fritak, for eksempel fordi samarbeidet har utestengende effekt for tredjeparter.
• Presisering av reglene om beregning av markedsandeler.
• Et spesialiseringsprodukt som brukes som en innsatsfaktor til produksjon av et nedstrømsprodukt, som foretakene også selger, omfattes av gruppefritaket dersom partenes samlede markedsandeler ikke overstiger 20 pst. i de relevante markedene for spesialiseringsproduktet og nedstrømsproduktet.
• Avtalen vil fortsette å dekkes av gruppefritaket i to år dersom partenes samlede markedsandel stiger til over 20 pst. etter at samarbeidet er iverksatt.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen innlemmes gjennom endring av vedlegg XIV, og krever også endring av forskrift om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen mv. 21. desember 2012 nr. 1518.

De rettslige virkningene for næringslivet er i vesentlig grad de samme som tidligere, ettersom forordningen i hovedsak viderefører bestemmelsene i tidligere forordning og inneholder få materielle endringer. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gruppefritak for spesialiseringssamarbeid kan fremme samfunnsøkonomisk effektivitet og effektiv utnyttelse av ressurser kan oppveie de konkurransebegrensende virkningene av et samarbeid. Dette kan komme forbrukere til gode gjennom en utvikling i produksjon og/eller produkter som ikke ville vært realisert uten samarbeidet. At forordningen omfatter flere typer spesialiseringsavtaler enn tidligere, styrker foretaks mulighet til å inngå effektive samarbeid de tidligere ikke hadde trygghet om at var i samsvar med konkurransereglene.

Innlemmelse av forordningen innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige, utover enkelte administrative kostnader knyttet til innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer det som hensktsmessig at forordningen innlemmes i EØS-avtalen. For å sikre at rettsakten får anvendelse i EØS samtidig som i EU, kan EØS-komitéens vedtak gis tilbakevirkende kraft til 1. juli 2023. 

Vurdering

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Europakommisjonen vedtok forordning 2023/1067/EU 1. juni 2023. Den trådte i kraft 1. juli 2023 og utløper 30. juni 2035.

Rettsakten ble inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 5. juli 2024, med virkning fra 1. juli 2023. Det ble gjort tilpasninger i artikkel 6 (1) og (2) og artikkel 8 for å reflektere at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og konkurransemyndighetene i EFTA-statene, i likhet med EU-kommisjonen og medlemslandenes konkurransemyndigheter, har kompetanse til å trekke tilbake fordelen gitt ved gruppefritaket.

Forordningen er gjennomført i norsk rett ved vedtakelse av Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen mv. 9. august 2024 nr. 1956 § 4.