BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 31.7.2024

Sammendrag av innhold

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/785 samordner de tekniske vilkårene for bruk av frekvenser for radioutstyr basert på ultrabredbåndsteknologi (UWB) i Unionen. Beslutningen sikrer at spektrumressurser er tilgjengelige i hele Unionen med harmoniserte vilkår, fjerner hindringer for utplassering av ultrabredbåndsteknologi og har som mål å skape et reelt indre marked for ultrabredbåndssystemer med betydelige stordriftsfordeler og fordeler for forbrukerne.

Selv om ultrabredbåndssignaler vanligvis er ekstremt svake, er risikoen for skadelig interferens for eksisterende radiokommunikasjonstjenester til stede og må håndteres. Det er derfor nødvendig å forhindre skadelig interferens (inkludert interferens som kan oppstå fra tilgang til radiofrekvenser som brukes til radioastronomi, jordobservasjon fra satellitter og romforskning) og balansere interessene til de eksisterende tjenestene mot det overordnede politiske målet om å skape gunstige forhold for innføring av innovativ teknologi til beste for samfunnet.

Den 16. mars 2017 ga Kommisjonen den europeiske konferansen for post- og telekommunikasjonsadministrasjoner (CEPT) et permanent mandat til å fastsette de tekniske vilkårene for koordinert innføring av bruk av radiofrekvenser basert på ultra- bredbåndsteknologi i Unionen, slik at de tekniske vilkårene for slik bruk kontinuerlig kan oppdateres. Dette permanente mandatet ble endret i 2019 ved gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/785, og opphevelsen av kommisjonsvedtak 2007/131/EF.

Som en oppfølging av det permanente mandatet publiserte CEPT 7. juli 2023 CEPT Report 84 som foreslår å legge til følgende bruksscenarier til det eksisterende settet med regler for bruk av 6-8,5 GHz for ultrabredbåndssystemer: fast utendørs bruk for posisjonssporing, generell bruk i kjøretøy og applikasjoner med økt utgangseffekt kun for innendørs bruk.

CEPT Report 84 foreslår også å tydeliggjøre at fast utendørs bruk og bruk i fly og vei- og jernbanekjøretøyer er unntatt fra generisk bruk av ultrabredbåndsutstyr, og at strukturen til visse deler av vedlegget og terminologien som brukes, forbedres.

Potensialet til ultrabredbåndsteknologi i forbindelse med hjelpemidler er også kjent, bl.a. for kontroll av det fysiske miljøet for personer med fysiske funksjonshemninger eller for innendørsnavigasjon for personer med sansehemninger som blinde.

Det er nødvendig å bidra til den overordnede koordineringen av regelverket for ultrabredbåndsteknologi for å skape bedre sammenheng mellom begrensningene og interferensreduserende teknikker som er fastsatt i de ulike regelverkene på feltet og for å muliggjøre innovative løsninger innen denne teknologien.

Det er nødvendig å etablere regulatoriske begrensninger og interferensreduserende teknikker for å sikre effektiv frekvensbruk og samtidig sikre sameksistens med andre frekvensbrukere. Teknologisk utvikling kan føre til andre løsninger som sikrer minst samme frekvensbeskyttelse. Derfor kan bruk av alternative interferensreduserende teknikker, f.eks. løsninger i eventuelle fremtidige harmoniserte standarder utarbeidet av europeiske standardiseringsorganisasjoner, tillates, forutsatt at de sikrer minst samme ytelsesnivå og samme grad av frekvensbeskyttelse, og at de beviselig samsvarer med de vedtatte tekniske kravene i dette regelverket.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen kortdistanseutstyr som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.

Gjennomføringen av beslutningen vil kreve endringer i fribruksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.

Vurdering

Norske myndigheter har hatt en aktiv rolle i arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 84 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er viktig for å sikre at det kan tas i bruk frekvenser uten at det er behov for å søke om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.

Konklusjon

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status

Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 27. mai 2024 og publisert i Official Journal of the European Union 31. mai 2024.

Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.