BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.10.2024)

Sammendrag av innhold

Endringer i forordning (EF) 853/2004

Endringer i vedlegg II: Krav som gjelder flere produkter av animalsk opprinnelse

Avsnitt I: Identifikasjonsmerking

del B, Identifikasjonsmerkets form

Punkt 8

Endringen innebærer at (EU), European Union erstatter (EC) European Community i identifikasjonsmerket.  

I Norge brukes (EFTA) i disse merkene. For å videreføre det norske merket, er det behov for å videreføre tilpasningstekst i EØS-komitebeslutning (EU) 137/2007, nummer 17 (c). JCD pkt 4.

Denne endringen vil ikke tre i kraft før 1. januar 2029.

Nytt punkt 8a

Kravene til identifikasjonsmerket som gjelder i restriksjonssoner ved utbrudd av dyresykdom, kan erstattes med kravene i dyrehelseregelverket i tråd med forordning (EU) 2016/429, spesielt artikkel 65 (1).

Avsnitt III: Opplysninger om næringsmiddelkjeden.

Det åpnes for at oppdrettsvilt (strutsedyr og hov og klovdyr) som er bedøvd og avblødd på opprinnelsesenheten også kan transporteres til et viltbehandlingsanlegg som har tilstrekkelige fasiliteter for videre slaktebehandling. Viltbehandlingsanlegget må være godkjent for denne aktiviteten. I dagens regelverk kan de kun fraktes til et slakteri.

Kravene om at driftsansvarlig skal anmode om, motta, kontrollere og reagere på matkjedeinformasjon (relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden) skal derfor også gjelde for viltbehandlingsanlegg som mottar oppdrettsvilt som er avlivet og avblødd på opprinnelsesenheten, for videre slaktebehandling.

Ordet «slakterier» erstattes med «slakterier eller viltbehandlingsanlegg» i introduksjonsteksten og i punkt 1,2,4,5,6 og 7.

Endringer i vedlegg III: Særlige krav

Avsnitt I Kjøtt fra tamme hov- og klovdyr

Kapittel II: Krav til slakterier

Kapittel VIa gjelder annen slakting enn nødslakting på opprinnelsesenheten av annet tamstorfe enn bison, svin og enhovede husdyr. Det stilles her krav om at den mobile enheten som skal brukes til bedøving, avbløding og transport av de slaktede dyrene til slakteriet, skal muliggjøre hygienisk håndtering og avbløding av dyrene og riktig disponering av blod. Enheten skal være en del av et slakteri som er godkjent av vedkommende myndighet (Mattilsynet i Norge) i samsvar med artikkel 4 nr. 2. 

Det er behov for å klargjøre hvordan denne mobile enheten som opererer i kombinasjon med et permanent slakteri skal godkjennes. Derfor endres introduksjonsteksten til kapittel II. Den nye introduksjonsteksten stiller krav om at den mobile enheten sammen med det permanente slakteriet den hører til skal oppfylle alle krav i dette kapittelet (punkt 1-9). Den mobile enheten kan være en del av flere slakterier, men det må til enhver tid være klart hvilket permanent slakteri det er godkjent som en del av.

Kapittel IV: Slaktehygiene

Dyr skal slaktes så raskt som mulig etter at de er ankommet slakteriet. Dyrene skal imidlertid få hvile før slaktingen, dersom det er nødvendig av hensyn til deres velferd. Forordning (EU) 2019/627, artikkel 43(6), tillater i eksepsjonelle tilfeller at levende dyr kan flyttes fra et slakteri til et annet. For å gjøre regelverket konsistent, åpnes det for den samme unntaksmuligheten i denne forordningen.

Kapittel VIa: Annen slakting enn nødslakting på opprinnelsesenheten av annet tamstorfe enn bison, og svin og enhovede husdyr

Det er tillat å avlive og avblø et begrenset antall storfe, svin og hest på opprinnelsesenheten før transport til et dedikert slakteri for videre slaktebehandling dersom en rekke vilkår er oppfylt. I det nye forslaget til endring er også et begrenset antall sau og geit inkludert i bestemmelsen.

Overskriften på kapittelet endres derfor til: Annen slakting enn nødslakting på opprinnelsesenheten av annet tamstorfe enn bison, og sau, geit, svin og enhovede husdyr.

Introduksjonsteksten til kapittelet endres ved at inntil ni sauer eller geiter omfattes av bestemmelsen.

I kapittelet, punkt a. er det en betingelse for å bruke denne bestemmelsen. Betingelsen er at dyrene ikke kan ikke transporteres til slakteriet, for å unngå at den som håndterer dem, utsettes for risiko, eller for å unngå skader på dyrene under transport. Denne betingelsen er fjernet i det nye forslaget. Bakgrunnen er at det tas hensyn til et økende krav om å unngå dyrevernmessige utfordringer i forbindelse med transport.

Kapittel VII: Lagring og transport

Nytt punkt 2a:

På bakgrunn i økt interesse for modnet kjøtt har EFSA laget en risikovurdering om mikrobiologiske farer i modnet kjøtt. Risikovurderingen konkludere med at dersom visse forholdsregler tas, representerer modnet kjøtt ikke en større folkehelserisiko enn ferskt kjøtt. På bakgrunn av større konsum av modnet storfekjøtt er det laget bestemmelser som gjelder tørrmodning av slikt kjøtt.

Med «tørrmodning» menes her lagring av ferskt kjøtt under aerobe forhold med hengende skrotter eller kjøttstykker som enten er uinnpakkede eller pakket i poser som er gjennomtrengelige for vanndamp i et kjølerom eller skap. Skrottene/kjøttstykkene modnes i flere uker under kontrollerte omgivelsesforhold med tanke på temperatur, relativ fuktighet og luftstrøm.

Før det omsettes eller fryses, skal storfekjøtt som er tørrmodnet, oppbevares ved en overflatetemperatur fra − 0,5-3,0 °C, med en relativ fuktighet på høyst 85 % og en luftstrøm på 0,2 til 0,5 m/s.Denne oppbevaringen skal skje i et eget rom eller skap i høyst 35 dager fra slutten av stabiliseringsperioden etter slakting. Virksomheten kan benytte andre kombinasjoner av overflatetemperatur, relativ fuktighet, luftstrøm og tid, eller tørrmodne kjøtt fra andre arter enn storfe, dersom de kan godtgjøre overfor vedkommende myndigheter at dette gir likeverdige garantier for trygg mat.

I tillegg gjelder flere detaljerte krav.

Punkt 3(b)

Hovedregelen er at med mindre andre særlige bestemmelser angir noe annet, skal kjøttet etter undersøkelse post mortem omgående kjøles i slakteriet for å sikre en temperatur gjennom hele kjøttet på høyst 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt, på en slik måte at kjølekurven gir en kontinuerlig senkning av temperaturen. I dag er det ikke tillatt med samtransport fra flere virksomheter. I det nye forslaget åpnes det for å tillate samtransport av kjøtt fra flere virksomheter under forutsetning av at kravene til tid og temperatur under transporten overholdes. På bakgrunn av dette, erstattes punktene (iv) til (viii) med nye bestemmelser.

Hver transport som transporterer hele skrotter, halve skrotter, kvarte skrotter eller halve skrotter skåret i tre, kan samle opp kjøtt fra høyst tre slakterier eller ett kjølelager som mottar kjøtt direkte fra slakterier. Spesifikke krav til kjernetemperatur før transport gjelder. Det må foreligge en egenerklæring fra driftsansvarlig. Det er laget bestemte krav til dokumentasjon i denne egenerklæringen og tabeller med spesifikke krav til tid og temperaturer for forskjellige arter. Det er også beskrevet metode for måling av temperatur.

Avsnitt II: Kjøtt fra fjørfe og haredyr

Kapittel II: Krav til slakterier

Det er behov for å klargjøre hvordan en mobil enhet som opererer i kombinasjon med et permanent slakteri for fjørfe og haredyr skal godkjennes. Derfor endres introduksjonsteksten til kapittel II. Den nye introduksjonsteksten stiller krav om at den mobile enheten sammen med det permanente slakteriet den hører til, skal oppfylle alle krav i dette kapittelet (punkt 1-7). Den mobile enheten kan være en del av flere slakterier, men det må til enhver tid være klart hvilket permanent slakteri det er godkjent som en del av.

Avsnitt III: Kjøtt fra oppdrettsvilt 

Punkt 3

Det åpnes for at oppdrettsvilt (strutsedyr og hov og klovdyr) som er bedøvd og avblødd på opprinnelsesenheten også kan transporteres til et viltbehandlingsanlegg som har tilstrekkelige fasiliteter for videre slaktebehandling. Viltbehandlingsanlegget må være godkjent for denne aktiviteten. I dagens regelverk kan de kun fraktes til et slakteri. Punkt 3 h. endres i tråd med dette.

Kravene om at driftsansvarlig skal anmode om, motta, kontrollere og reagere på matkjedeinformasjon (relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden) skal ikke lenger gjelde bare for slakterier, men også for viltbehandlingsanlegg som mottar oppdrettsvilt, som er avlivet og avblødd på opprinnelsesenheten, for videre slaktebehandling. (se endringer i avsnitt II, vedlegg III over)

Punkt i. Kravet i dagens regelverk om egenerklæring blir dermed overflødig og fjernes derfor.

Punkt j. endres ved at sertifikatet som skal følge skrotten også kan følge skrotten til et viltbehandlingsanlegg.

Avsnitt V: Kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt

Kapittel III: Hygiene under og etter produksjonen

Nytt punkt 6 om krav til tilberedt kjøtt av tørrmodnet kjøtt.

Tilberedt kjøtt som utsettes for tørrmodning, skal oppfylle kravene fastsatt i avsnitt I kapittel VII nr. 2a i dette vedlegg (se over).

Avsnitt VIII: Fiskerivarer

Kapittel VII

Nytt punkt om forbud mot å lagre fisk ved teknologisk påkrevd temperatur. Ferske fiskerivarer og tinte ubehandlet fiskerivarer skal oppbevares ved en temperatur som nærmer seg smeltende is og frosne fiskerivarer skal oppbevares ved en temperatur på høyst — 18 °C i alle deler av produktene. Fiskeriproduktsektoren må noen ganger bruke maskiner som skiver ferske, tinte ubehandlet fiskeprodukter eller bearbeidede fiskerivarer. Ferske eller bearbeidede fiskerivarene og tinte ubehandlede fiskerivarer plasseres i et kaldt rom for å senke temperaturen til en temperatur som er lavere enn for smeltende is, eller, når det gjelder allerede frosne produkter, øke temperaturen til over -18 °C for å muliggjøre nedskjæring eller kutting. Når det er teknologisk nødvendig, kan temperaturen på ferske eller foredlede fiskerivarer som omfattes av nevnte praksis, og tinte ubehandlede fiskerivarer eller frosne fiskerivarer, avvike fra dem som kreves i avsnitt VIII nr. 1 og 2 i vedlegg III i et begrenset tidsrom. Lagring og transport ved denne temperaturen skal imidlertid ikke tillates.

Dersom ferske fiskerivarer, tinte ubehandlet fiskerivarer eller bearbeidede fiskerivarer må ha lavere enn for smeltende is for å kunne bruke av maskiner som skjærer eller kutter fiskerivarer, kan de opprettholdes ved en slik teknologisk påkrevd temperatur i et tidsrom så kort som mulig og i alle tilfeller høyst 96 timer. Lagring og transport ved denne temperaturen skal ikke tillates.

Dersom frosne fiskerivarer må være ved en temperatur høyere enn -18 °C for å tillate bruk av maskiner som skjærer eller kutter fiskerivarer, kan de opprettholdes ved en slik teknologisk påkrevd temperatur i et tidsrom så kort som mulig og i alle tilfeller høyst 96 timer. Lagring og transport ved denne temperaturen skal ikke tillates.

Avsnitt IX: Rå melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter

Kapittel I: Rå melk og råmelk – primærproduksjon

Det er krav om at rå melk skal komme fra en besetning som er offisielt fri for tuberkulose og brusellose. Mattilsynet kan gi tillatelse til at rå melk fra besetninger som ikke er offisielt fri for disse sykdommene kan brukes under forutsetning av at dyret ikke har testet positivt for sykdommene, og ikke viser symptomer på dem. Det er krav om at melken varmebehandles slik at den gir en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve.  Denne prøven er i noen tilfeller uegnet til å dokumentere tilstrekkelig varmebehandling av rå melk. Når den alkaliske fosfataseprøven ikke er egnet til å påvise effekten av varmebehandlingen, for eksempel situasjoner der rå melk er produsert fra ikke-bovine arter eller separert i forskjellige fraksjoner før varmebehandling, kan Mattilsynet tillate at det brukes andre metoder for å verifisere tilstrekkelig varmebehandling under visse forutsetninger.

Avsnitt X: Egg og eggprodukter

Kapittel I: Egg

Det er krav om at egg skal være fri for fremmed lukt, ettersom en slik lukt kan tyde på en endring av egg som ville gjøre dem uegnet for direkte konsum. Dersom en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak med vilje har brukt en fremmed lukt på egg for å gi dem en spesiell smak, betyr imidlertid ikke forekomsten av en slik lukt at eggene utgjør en risiko for forbrukeren. Omsetning av egg som har en fremmed lukt som er tilsiktet, bør derfor tillates. forutsatt at slik praksis ikke har til hensikt å skjule en utilsiktet fremmed lukt.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser

De fleste endringene vil ikke medfører noen økonomiske eller administrative byrder for bransjen eller Mattilsynet. Tvert imot åpnes det i flere av endringene for lettelser for bransjen.

Det åpnes blant annet for at produksjonsdyr kan avlives på gården før transport til slakteri for videre slaktebehandling.  Men bønder som tar denne muligheten i bruk, vil måtte betale mer for offentlig kontroll og transport enn de gjør ved inntransport av levende dyr til slakteriet.

Endringen som gjelder fiskerivarer er en presisering/ tolkning av dagens regler på området. Dette vil medføre økte kostnader for virksomheter som ikke har fulgt intensjonen i dagens regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.