Kapitaldekningsdirektivet: endringer til utfyllende bestemmelser om identifisering av globalt systemviktige institusjoner
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/539 av 11. februar 2021 om endring av delegert forordning (EU) nr. 1222/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av metodene for å identifisere globalt systemviktige institusjoner og definere underkategorier av globalt systemviktige institusjoner
Commission Delegated Regulation (EU) 2021/539 of 11 February 2021 amending Delegated Regulation (EU) No 1222/2014 supplementing Directive 2013/36/EU of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards for the specification of the methodology for the identification of global systemically important institutions and for the definition of subcategories of global systemically important institutions
Norsk forskrift kunngjort 14.6.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.5.2021)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er utfyllende, tekniske regler til CRD IV (kapitalkravsdirektivet) om metoden for vurdering av systemviktige banker.
Baselkomiteen for banktilsyn (BCBS) publiserte i juli 2018 en revidert metodologi for vurderingen av globalt systemviktige banker. Med dette innførte komiteen en ny indikator for å måle systemviktighet. Indikatoren inngår i en samlekategori som skal fange opp handelsvolum og i hvilken grad den individuelle bankens, eller bankgruppens, tjenester og infrastruktur kan erstattes av andre. Innføringen av en ny indikator vil ikke påvirke samlekategoriens relative vekting, da en annen indikator, handelsvolum, vektes tilsvarende ned. I vurderingen av hvorvidt en bank eller en bankgruppe er systemviktig, vektes overnente samlekategori med 20 prosent. For å tilrettelegge for bruken av den nye indikatoren, må foretakenes rapportering tilpasses fra dagens rapportering.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, skal den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i Forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Per 2020 er ingen norske banker eller bankgrupper, globalt systemviktige. Således vil rettsakten trolig ikke ha særskilte administrative konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Finanstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant.
Status
Rettsakten er vedtatt i Europaparlamentet og Rådet, og publisert i EU-tidende. Rettsakten er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er utfyllende, tekniske regler til CRD IV (kapitalkravsdirektivet) om metoden for vurdering av systemviktige banker.
Baselkomiteen for banktilsyn (BCBS) publiserte i juli 2018 en revidert metodologi for vurderingen av globalt systemviktige banker. Med dette innførte komiteen en ny indikator for å måle systemviktighet. Indikatoren inngår i en samlekategori som skal fange opp handelsvolum og i hvilken grad den individuelle bankens, eller bankgruppens, tjenester og infrastruktur kan erstattes av andre. Innføringen av en ny indikator vil ikke påvirke samlekategoriens relative vekting, da en annen indikator, handelsvolum, vektes tilsvarende ned. I vurderingen av hvorvidt en bank eller en bankgruppe er systemviktig, vektes overnente samlekategori med 20 prosent. For å tilrettelegge for bruken av den nye indikatoren, må foretakenes rapportering tilpasses fra dagens rapportering.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, skal den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i Forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Per 2020 er ingen norske banker eller bankgrupper, globalt systemviktige. Således vil rettsakten trolig ikke ha særskilte administrative konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Finanstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant.
Status
Rettsakten er vedtatt i Europaparlamentet og Rådet, og publisert i EU-tidende. Rettsakten er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.