Metode for vurdering av måloppnåelse for jernbanesikkerhetsdirektivet
Kommisjonsvedtak 2009/460/EF av 5. juni 2009 om vedtakelse av en felles sikkerhetsmetode for vurdering av oppfyllelsen av sikkerhetsmål, som nevnt i artikkel 6 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF
Commission Decision 2009/460/EC of 5 June 2009 on the adoption of a common safety method for assessment of achievement of safety targets, as referred to in Article 6 of Directive 2004/49/EC of the European Parliament and of the Council
EØS-komitevedtak notifisert av Liechtenstein: ikrafttredelse 1.10.2010
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.3.2010)
Kommisjonens vedtak 2009/460/EF fastsetter felleseuropeiske regler for innføring av felles sikkerhetsmetode for vurdering av sikkerhetsmål. Vedtaket ble vedtatt av kommisjonen 5. juni 2009 og ble publisert i EU-tidende 13. juni 2009. Vedtaket er hjemlet i direktiv 2004/49/EF (jernbanesikkerhetsdirektivet), som er implementert i norsk rett gjennom lisens- og sikkerhetsdirektivet.
Sammendrag av innhold
I henhold til artikkel 6 nr. 1 i direktiv 2004/49/EF skal kommisjonen vedta felles sikkerhetsmetoder som skal beskrive hvordan sikkerhetsnivået og de felles sikkerhetsmålene skal oppnås. Formålet med innføring av felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetoder er gradvis å innføre felles sikkerhetsmål i Europa for å sikre at et høyt sikkerhetsnivå fastholdes, samt forbedre dette når og der det er nødvendig og praktisk mulig. For å sikre at det nåværende sikkerhetsnivået ved jernbanesystemet ikke reduseres skal den første serie av sikkerhetsmål innføres. Disse sikkerhetsmålene skal utarbeides på grunnlag av eksisterende mål og sikkerhetsnivåer i medlemsstatenes jernbanesystemer. For å kunne etablere den første serien av sikkerhetsmål, er det nødvendig å identifisere, kvantitativt, det nåværende sikkerhetsnivået for jernbanesystemene i medlemsstatene ved hjelp av nasjonale referanseverdier, som angir det maksimale tolerable ulykkesnivået. Disse referanseverdiene skal beregnes av det europeiske jernbanebyrå (ERA) og vedtas av kommisjonen. De nasjonale referanseverdiene og de felles sikkerhetsmålene skal beregnes på grunnlag av opplysninger om jernbaneulykker og tilknyttede følger rapportert i samsvar med vedlegg H til forordning (EF) nr. 91/2003 (vedrørende jernbanestatistikk) og i samsvar med bestemmelsene i artikkel 5 og 18 og i vedlegg I til direktiv 2004/49/EF (jernbanesikkerhetsdirektivet). Det er ingen direkte rapporteringskrav i dette vedtaket (2009/460/EF).
De nasjonale referanseverdiene skal beregnes i 2009, til bruk for utarbeidelsen av den første serien av sikkerhetsmål, og i 2011, til bruk for utarbeidelsen av den andre serien av sikkerhetsmål. Verdiene beregnes innenfor seks risikokategorier, bl.a. passasjerer, ansatte, og planoverganger. Dette kommisjonsvedtaket fastsetter en metode som ERA skal benytte ved forslaget til nasjonale referanseverdier, jf. vedtakets punkt 2.1 i vedlegget, og de felles sikkerhetsmål utledet av de nasjonale referanseverdiene, jf. vedtakets punkt 2.2 i vedlegget. Dette innebærer at det velges den laveste verdien av følgende alternativer: a) verdien av den høyeste nasjonale referanseverdi blant medlemsstatene eller b) en verdi, som svarer til 10 ganger den europeiske gjennomsnittsverdien. Når kommisjonen har vedtatt de nasjonale referanseverdiene og de felles sikkerhetsmålene, skal ERA vurdere om de enkelte medlemsstatene oppfyller de nasjonale referanseverdiene og de felles sikkerhetsmålene, jf. vedtakets punkt 3 i vedlegget. Artikkel 5 gir en anvisning på hvordan eventuell manglende oppfyllelse av nasjonale referanseverdier og felles sikkerhetsmål skal håndheves. Dersom det er mulighet for svekkelse av sikkerhetsnivået, skal medlemsstaten utarbeide en rapport der det redegjøres for de sannsynlige årsakene til resultatet. Dersom det er sannsynlig at sikkerhetsnivået er svekket, skal medlemsstaten utarbeide en rapport der det redegjøres for de sannsynlige årsakene til resultatet og hvis det er relevant en sikkerhetsforbedringsplan. Rapportene skal sendes kommisjonen for behandling. Kommisjonsvedtaket retter seg til medlemsstatene og ikke til enkeltpersoner/-foretak.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn hadde ingen merknader til vedtaket.
Vedtaket har ikke vært på høring, da det har svært begrenset virkning for aktørene. Statens jernbanetilsyn vil sørge for at berørte parter får informasjon om vedtaket og hvilke konsekvenser det vil få.
Vurdering
Direktiv 2004/49/EF om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner er tatt in i EØS-avtalen og er som det fremgår ovenfor implementert i norsk rett. Gjennom å innta denne basisrettsakten, som beslutningen er hjemlet i, i EØS-avtalen har Norge støttet opp om prinsippet om at det skal utvikles felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetoder med sikte på ytterligere harmonisering av de nasjonale sikkerhetsreglene (artikkel 1), og derved å kreve at sikkerhetsnivået i de land i Europa som i dag har et lavt sikkerhetsnivå blir høyere. Av forarbeidene fremgår det at felles mål og metoder innføres for å sikre at det opprettholdes et høyt sikkerhetsnivå, og når det er nødvendig og praktisk mulig, at dette forbedres. Målene og metodene skal utgjøre redskaper for å vurdere sikkerhetsnivået i EØS-landene. Vedtaket er ikke forventet å ha noen særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge, da vi allerede har de opplysningene som kreves for å vurdere sikkerhetsmålene. Vedtaket ble ansett som EØS-relevant og akseptabelt for Norge og ble gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 29. januar 2010 nr. 72 (forskrift om felles sikkerhetsmetode for vurdering av sikkerhetsmål) med hjemmel i jernbaneloven.
Status
Vedtaket ble vedtatt 5. juni 2009 og trådte i kraft ved publisering, dvs. 13. juni 2009.
Vedtaket ble tatt inn i EØS-avtalen 29. januar 2010 og implementert i norsk forskrift samme dag (forskrift 29. janaur 2010 nr. 72 om gjennomføring av vedtak 2009/460/EF om innføring av felles sikkerhetsmetode for vurdering av sikkerhetsmål (forskrift om felles sikkerhetsmetode for vurdering av sikkerhetsmål)).
Kommisjonens vedtak 2009/460/EF fastsetter felleseuropeiske regler for innføring av felles sikkerhetsmetode for vurdering av sikkerhetsmål. Vedtaket ble vedtatt av kommisjonen 5. juni 2009 og ble publisert i EU-tidende 13. juni 2009. Vedtaket er hjemlet i direktiv 2004/49/EF (jernbanesikkerhetsdirektivet), som er implementert i norsk rett gjennom lisens- og sikkerhetsdirektivet.
Sammendrag av innhold
I henhold til artikkel 6 nr. 1 i direktiv 2004/49/EF skal kommisjonen vedta felles sikkerhetsmetoder som skal beskrive hvordan sikkerhetsnivået og de felles sikkerhetsmålene skal oppnås. Formålet med innføring av felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetoder er gradvis å innføre felles sikkerhetsmål i Europa for å sikre at et høyt sikkerhetsnivå fastholdes, samt forbedre dette når og der det er nødvendig og praktisk mulig. For å sikre at det nåværende sikkerhetsnivået ved jernbanesystemet ikke reduseres skal den første serie av sikkerhetsmål innføres. Disse sikkerhetsmålene skal utarbeides på grunnlag av eksisterende mål og sikkerhetsnivåer i medlemsstatenes jernbanesystemer. For å kunne etablere den første serien av sikkerhetsmål, er det nødvendig å identifisere, kvantitativt, det nåværende sikkerhetsnivået for jernbanesystemene i medlemsstatene ved hjelp av nasjonale referanseverdier, som angir det maksimale tolerable ulykkesnivået. Disse referanseverdiene skal beregnes av det europeiske jernbanebyrå (ERA) og vedtas av kommisjonen. De nasjonale referanseverdiene og de felles sikkerhetsmålene skal beregnes på grunnlag av opplysninger om jernbaneulykker og tilknyttede følger rapportert i samsvar med vedlegg H til forordning (EF) nr. 91/2003 (vedrørende jernbanestatistikk) og i samsvar med bestemmelsene i artikkel 5 og 18 og i vedlegg I til direktiv 2004/49/EF (jernbanesikkerhetsdirektivet). Det er ingen direkte rapporteringskrav i dette vedtaket (2009/460/EF).
De nasjonale referanseverdiene skal beregnes i 2009, til bruk for utarbeidelsen av den første serien av sikkerhetsmål, og i 2011, til bruk for utarbeidelsen av den andre serien av sikkerhetsmål. Verdiene beregnes innenfor seks risikokategorier, bl.a. passasjerer, ansatte, og planoverganger. Dette kommisjonsvedtaket fastsetter en metode som ERA skal benytte ved forslaget til nasjonale referanseverdier, jf. vedtakets punkt 2.1 i vedlegget, og de felles sikkerhetsmål utledet av de nasjonale referanseverdiene, jf. vedtakets punkt 2.2 i vedlegget. Dette innebærer at det velges den laveste verdien av følgende alternativer: a) verdien av den høyeste nasjonale referanseverdi blant medlemsstatene eller b) en verdi, som svarer til 10 ganger den europeiske gjennomsnittsverdien. Når kommisjonen har vedtatt de nasjonale referanseverdiene og de felles sikkerhetsmålene, skal ERA vurdere om de enkelte medlemsstatene oppfyller de nasjonale referanseverdiene og de felles sikkerhetsmålene, jf. vedtakets punkt 3 i vedlegget. Artikkel 5 gir en anvisning på hvordan eventuell manglende oppfyllelse av nasjonale referanseverdier og felles sikkerhetsmål skal håndheves. Dersom det er mulighet for svekkelse av sikkerhetsnivået, skal medlemsstaten utarbeide en rapport der det redegjøres for de sannsynlige årsakene til resultatet. Dersom det er sannsynlig at sikkerhetsnivået er svekket, skal medlemsstaten utarbeide en rapport der det redegjøres for de sannsynlige årsakene til resultatet og hvis det er relevant en sikkerhetsforbedringsplan. Rapportene skal sendes kommisjonen for behandling. Kommisjonsvedtaket retter seg til medlemsstatene og ikke til enkeltpersoner/-foretak.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn hadde ingen merknader til vedtaket.
Vedtaket har ikke vært på høring, da det har svært begrenset virkning for aktørene. Statens jernbanetilsyn vil sørge for at berørte parter får informasjon om vedtaket og hvilke konsekvenser det vil få.
Vurdering
Direktiv 2004/49/EF om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner er tatt in i EØS-avtalen og er som det fremgår ovenfor implementert i norsk rett. Gjennom å innta denne basisrettsakten, som beslutningen er hjemlet i, i EØS-avtalen har Norge støttet opp om prinsippet om at det skal utvikles felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetoder med sikte på ytterligere harmonisering av de nasjonale sikkerhetsreglene (artikkel 1), og derved å kreve at sikkerhetsnivået i de land i Europa som i dag har et lavt sikkerhetsnivå blir høyere. Av forarbeidene fremgår det at felles mål og metoder innføres for å sikre at det opprettholdes et høyt sikkerhetsnivå, og når det er nødvendig og praktisk mulig, at dette forbedres. Målene og metodene skal utgjøre redskaper for å vurdere sikkerhetsnivået i EØS-landene. Vedtaket er ikke forventet å ha noen særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge, da vi allerede har de opplysningene som kreves for å vurdere sikkerhetsmålene. Vedtaket ble ansett som EØS-relevant og akseptabelt for Norge og ble gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 29. januar 2010 nr. 72 (forskrift om felles sikkerhetsmetode for vurdering av sikkerhetsmål) med hjemmel i jernbaneloven.
Status
Vedtaket ble vedtatt 5. juni 2009 og trådte i kraft ved publisering, dvs. 13. juni 2009.
Vedtaket ble tatt inn i EØS-avtalen 29. januar 2010 og implementert i norsk forskrift samme dag (forskrift 29. janaur 2010 nr. 72 om gjennomføring av vedtak 2009/460/EF om innføring av felles sikkerhetsmetode for vurdering av sikkerhetsmål (forskrift om felles sikkerhetsmetode for vurdering av sikkerhetsmål)).