BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.6.2024)

Sammendrag av innhold

Forordningen beskytter "Nagykörűi cseresznyepálinka" som geografisk betegnelse på en ungarsk alkoholsterk drikk under basisforordningen om alkoholsterke drikker (32019R078). Forordningen som beskytter den geografiske betegnelsen, inneholder imidlertid ikke den tilhørende såkalte tekniske fila for betegnelsen. Hovedspesifikasjonene i den såkalte tekniske fila er tidligere publisert i Official Journal, for eventuelle innsigelser. Forordningens innledende "fortale" inneholder bare en note med referanse til publiseringen i Official Journal av hovedspesifikasjonene i den såkalte tekniske fila. Det er de tekniske filene, med eventuelle godkjente endringer, som inneholder de detaljerte vilkårene for å kunne bruke de beskyttede geografiske betegnelsene.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet mener at forordningen ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser avbetydning verken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Den nye basisforordningen til denne kommisjonsgjennomføringsforordningen er forordning (EU) 2019/787 (32019R0787). Denne er gjennomført i norsk rett i forskrift av11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

Vi har lagt til grunn at Kommisjonens rettsakter om beskyttelse avgeografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, som er basert på den nye basisforordningen, må regnes som en del avden ordinære regelverksutviklingen innenfor dette rettsområdet – ikke «enkeltvedtak» rettet mot bestemte virksomheter.

Kommisjonens rettsakter om beskyttelse avgeografiske betegnelser på alkoholsterke drikker skal etter den nye basisforordningen «stå på egne ben». Disse forordningene skal derfor ikke lenger tas inn og samles i et vedlegg til selve basisforordningen, slik de tidligere ble i lista over beskyttede geografiske betegnelser i vedlegg III til den "gamle" basisforordningen om alkoholsterke drikker (32008R0110). For oversiktens skyld skal imidlertid de enkelte beskyttede geografiske betegnelsene tas inn og samles i et databasert register opprettet av Kommisjonen, jf. tilsvarende ordninger i EU for beskyttede geografiske betegnelser på vin, aromatiserte vinprodukter og øvrige næringsmidler.

Denne kommisjonsgjennomføringsforordningen er kunngjort i L-serien i Official Journal i underkategorien «Non Legislative Acts». I tråd med de tidligere vurderingene rundt den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker (32019R0787) (som stod i EØS-notatet om basisforordningen), mener vi at denne forordningen formelt sett ikke blir direkte internrettslig gjeldende i hele EØS eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-statene uten at forordningen behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtalens vedlegg etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen.

Kommisjonens forordninger om beskyttelse avgeografiske betegnelser på alkoholsterke drikker etter den nye basisforordningen, skal en etter en tas inn i EØS-avtaleverket på vanlig måte. Etter at Kommisjonens forordninger om beskyttelse avgeografiske betegnelser er tatt inn i EØSavtalen, gjennomføres forordningene i norsk rett i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. på vanlig måte.

Forordningen som beskytter den geografiske betegnelsen, den tilhørende såkalte tekniske fila for betegnelsen, inneholder imidlertid ikke den tilhørende såkalte tekniske fila for betegnelsen. Hovedspesifikasjonene i den såkalte tekniske fila er tidligere publisert i Official Journal for eventuelle innsigelser. Forordningens innledende "fortale" inneholder bare en note med referanse til publiseringen i Official Journal av hovedspesifikasjonene i den såkalte tekniske fila.

Det er den tekniske fila, med eventuelle godkjente endringer, som inneholder de detaljerte vilkårene for å kunne bruke den beskyttede geografiske betegnelsen.

Det framgår avpunkt 1 i protokoll 1 til EØS-avtalen at innledningen ("fortalen") til de omhandlede rettsaktene ikke er tilpasset for denne avtalens formål, men at innledningen er relevant i den utstrekning den er nødvendig for en riktig fortolkning og anvendelse av rettsaktenes bestemmelser innenfor avtalens ramme.

Vi mener derfor at henvisningene i den innledende "fortalen" i disse forordningene til de tidligere publiseringene i Official Journal av hovedspesifikasjonene i de tekniske filene, også må legges til grunn og gjelde i EØS.

Vi kan ikke se at det er nødvendig med ytterligere spesifikke henvisninger i EØS-avtaleverket til de tidligere publiseringene i Official Journal av hovedspesifikasjonene i de tekniske filene og dermed heller ikke for ytterligere spesifikk gjennomføring avdisse i norsk rett.

Konklusjon: Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.